torsdag, november 09, 2006
Fra sodd, komla, plukkfisk, kjøttkak, skrei osv. til sjøldaua kuanus og apehjerner
Digger besøk fra Norge. Mer enn digger. Eg elsker det. Greit nok eg e glad i pizza, familie og Ingrid og sånn, men besøk elsker eg. Denne fantastiske følelsen av folk som raser inn dørene dine, åpner opp kofferten og overleverer de hellige varene fra det gode hjemland. Følelsen av å sitte på et overbefolka kjøkken og høre nye historier fra moderlandet om viktige ting som Sven O, Kåre Conradi og co, mens en spiser et måltid bestående av de beste, spesialbestilte norske varer som salte pingviner, kaviar, ekte majones, melkesjokkis og akkevitt. Alt i munnen på en gang helst. Legendarisk
Må takke alle for det. 18 stk så langt og flere besøk kjeme. Sjef
Rapport fra Moppan og Ingvild sitt besøk følger her hvertfall:
Egentlig hovedgrunnen til at eg elske besøk e vel at de skummamelkhvite nordmennene fremhever våres friske, deilige og sexye brunfarge.
Morten e ein smart mann. Han vet kor lengselen ligge etter et lengre utenlandsopphold. Kløktig som han var dukka han opp på flyplassen med ein six-pack Rogalandspils i klypen. Nå e me kompisar. Meg og Moppan asså.
Etter alle formaliteter som klemming, "Å så hyggelig å se dere","hvordan går det?" bla bla bla osv e unnagjort e det tur. Da snakker vi safari
Mission impossible: Prøve å stue 4 stutt-tjukke nordmenn, med bagasje for 5 dager + telt, campingstoler, kopper og kar, badeball, safarihjelm osv osv inn i ein bil på størrelse med et middels klesskap. Som en elefant i colaboks. Skjer'kje.
Men det går no kver gang (sa brura. Mohahaha)
Så e det å sette seg inni bilen, uten evne te å røre seg pga all bagasjen, og bare la naturen gjøre sitt. Vi drar på jakt med kamera som gevær. Jegeren blir den jagede. Og bilen vår altfor lita i forhold til elefantene
Vel hjemme begynner pliktløpet med det alltid like interessante og fascinerende Apartheidmuseumet (Ye Right), samt bildeoppstilling på alle kjente og utrolige (ehhh...) monumenter og hus i omegn. Som dere ser blei Morten letter frustrert etter 5 min på museum, vel viten om at det var 2 timer og 25 min igjen av besøket.
Men etterpå er hver en blod-, tåre- og svettedråpe glemt. For da slippes ungene i oss fri og vi kan gjøre akkuratt det vi vil igjen.
Vanskelig valg?? Neppe. Shopping, klinings, sport og børst; ein aldri mislykka klassiker
Så e det over for denne gang. Bang bang, ferdig arbeid. Og det e bare å proppe i seg alle salte pingvinene, kaviaren, majonesen, sjokkisen og akkevitten, i vente på neste besøk.
Og ja. Som overskriften sier så e sjøldaue kuanus og apehjerne noe alle har og må smake. Oblig
Hæææærligt
Må takke alle for det. 18 stk så langt og flere besøk kjeme. Sjef
Rapport fra Moppan og Ingvild sitt besøk følger her hvertfall:
Egentlig hovedgrunnen til at eg elske besøk e vel at de skummamelkhvite nordmennene fremhever våres friske, deilige og sexye brunfarge.
Morten e ein smart mann. Han vet kor lengselen ligge etter et lengre utenlandsopphold. Kløktig som han var dukka han opp på flyplassen med ein six-pack Rogalandspils i klypen. Nå e me kompisar. Meg og Moppan asså.
Etter alle formaliteter som klemming, "Å så hyggelig å se dere","hvordan går det?" bla bla bla osv e unnagjort e det tur. Da snakker vi safari
Mission impossible: Prøve å stue 4 stutt-tjukke nordmenn, med bagasje for 5 dager + telt, campingstoler, kopper og kar, badeball, safarihjelm osv osv inn i ein bil på størrelse med et middels klesskap. Som en elefant i colaboks. Skjer'kje. Men det går no kver gang (sa brura. Mohahaha)
Så e det å sette seg inni bilen, uten evne te å røre seg pga all bagasjen, og bare la naturen gjøre sitt. Vi drar på jakt med kamera som gevær. Jegeren blir den jagede. Og bilen vår altfor lita i forhold til elefantene
Vel hjemme begynner pliktløpet med det alltid like interessante og fascinerende Apartheidmuseumet (Ye Right), samt bildeoppstilling på alle kjente og utrolige (ehhh...) monumenter og hus i omegn. Som dere ser blei Morten letter frustrert etter 5 min på museum, vel viten om at det var 2 timer og 25 min igjen av besøket.
Men etterpå er hver en blod-, tåre- og svettedråpe glemt. For da slippes ungene i oss fri og vi kan gjøre akkuratt det vi vil igjen.
Vanskelig valg?? Neppe. Shopping, klinings, sport og børst; ein aldri mislykka klassiker
Så e det over for denne gang. Bang bang, ferdig arbeid. Og det e bare å proppe i seg alle salte pingvinene, kaviaren, majonesen, sjokkisen og akkevitten, i vente på neste besøk.
Og ja. Som overskriften sier så e sjøldaue kuanus og apehjerne noe alle har og må smake. Oblig
Hæææærligt
