torsdag, mai 18, 2006

 

17. mai i Pretoria

Eg ble sjokka. Vonbråten. Ødelagt langt inni sjelen når eg så hvilke ulumskheter som foregår på 17. mai her i Pretoria.

- Ingen går i bunad. Ikke engang dress
- 17. mai sløyfe har heller ingen
- Ingen spiser så mye pølser de klarer og helst til de spyr
- Ingen som har deg gøy med sekkeløp eller den leken der en springer med potet på en skje
- Ingen som sang "tenk at nå er dagen her"
- Ingen unger som skriker etter å ha mista Ninjaturtlesballongen sin
- Ingen sure musikkorps som vekka en opp kl 0530
- Ingen som mister isen sin nedover nydressen heller

Eier ikkje folk her nede respekt for Norges grunnlovsdag?


Eg gjorde hvertfall mitt. Stod opp og sang "For Noregs kæmpers fødeland" høyt i dusjen, etterfulgt av "mellom bakkar og berg", "Tore Tang" og "Vinsjan på kaia".
Tog meg ein skarpe med akevitt mens eg venta på cableguy'en som fiksa internett hjemme. Dro på shopping, spiste is og noe som kanskje var en pølse. Hadde ikke mye planer videre.

Så der var vi. Sørhemisfærens største shoppingsenter. Eg roper sikkert noe styggord til Ingrid som en staslig kar hører. Treffer Norges ministerråd. Han fikser biffen og 4 timer senere sitter vi og spiser kudu på den gjevaste restauranten i byn med andre 17. mai stemte hurragutter og jenter.

Det ble både mat og mye drikke, sang og skåling. Sovna med klærene på.


 

Kalahari

I min søken etter ny kunnskap tror eg at eg har funnet paradis nr. 2, etter Stavanger selvfølgelig. Nemlig Kalahari. Hadde aldri trodd at paradis var en forvokst sandkasse, proppfull av slanger, edderkopper og andre hæslige insekter, gloheit og uten varmtvann i dusjen. Men det e det. Banna bein

En tidlig aprildag satt eg meg på bussen fra Pretoria til Kalahari. Typisk viste de tidenes film på bussen, Armagedon, og akkuratt når det var en halvtime igjen av filmen kom vi frem til mitt stoppested. Eg satt godt, hadde cola og kongefilm på skjermen så eg ble med litt ekstra eg. Fikk sett det meste av filmen. Sjef

Men ka skal en midtpubertal stavangergutt gjør i Kalahari? spør de fleste seg. Mole rats. En slags jordrotte som lever hele livet sitt under jorden, biter altfor hardt og ligner litt for mye på Carl I Hagen. Så til sammen fanga vi 240 jordrotter, koste med de, dopa de, satt inn en chip og slapp de ut igjen. Dette gjorde vi i et av afrikas mest eksklusive reservater (koster rundt 25000 spenn natten og bo der). Mens vi jobba sprang struts, kudu, en haug med andre typer antiloper, sjakaler, giraffer, villkatter,gribber, vortesvin osv osv rundt og lo av oss teite mennesker som gravde i jorda . Frekt syns nå eg





Men det var ikke bare jordrottenes finurlige vandringer som trigga en biologs følelser. Hele pakken var som en stor lekestue for unger i alle aldre.






Larsemann speider etter et eller annet





Lars møter gepard.Dopet sådan (geparden asså), mens den ble flyttet til en annen nasjonalpark.




Avslappning. Knallhardt å være freelancebiolog (særlig)





Solnedgangene var slik en bare finner maken i Stavanger









Ei snerten lita snelle som setter jordrottefeller




Disse herlighetene på størrelse med en hånd krabba rundt over alt. yukk








En dag kom vi over en gjeng med surikater/marekatter på ca 40 som var gira på å leke med oss. Årets happening. Banna bein
jabbadabbadoooooo.












Her kunne eg hatt 175 bilder av forskjellige dyr. Men det har'kje me tid te.

Andre nevneverdige ting:

- Ingrid satt å leste da det ramla en slange ned på skulderen hennes.
- Så mye gigantiske slanger + skorpioner. spooky
- Vi var med og spora opp en gepard med to unger. stod 10 meter unna. frekt
- For en ekte Sør-Afrikaner er fråtsing i kjøtt de viktigste i livet. Like it
- Vi var en tur i Kgalagadi nasjonalpark,som ligger opptil grensen til Botswana og Namibia. Klarte gjennom gjerdene å tisse over i Botswana og ta på Namibia. Been there, done that.

This page is powered by Blogger. Isn't yours?